Muntlig undervisning  - å utvide vokabularet

En av klassene jeg nå underviser er på B1-nivå og er i ferd med å starte på B2. Annenhver dag får de en muntlig oppgave. Det meste av grammatikken sitter nå inne, slik at utfordringen er vokabularet. Vi har snakket om det at grammatikken er et begrenset system og går tross alt an å lære seg - i alle fall om man fokuserer på hovedreglene. Ordene derimot - de er som havet! Det er så mange av dem, og når du tror du har nok ord til å uttrykke deg, så innser du at det finnes så mange flere ord enn de du har lært deg. Du vil så gjerne si noe, men så innser du at du mangler vokabular. 

Det finnes mange måter å oppøve vokabular på. Her skal jeg fortelle om en metode jeg har brukt med mine elever, som har gitt gode resultater. De får et snakketema. For eksempel: 

"Bør de som lever usunt selv betale for medisinsk behandling?"

1. Elevene får 15 minutter til å tenke på sitt eget språk og til å skrive ned ord de ville brukt på morsmålet som de ikke kan på norsk. De kan bruke ordbok, apper eller KI til dette. Læreren går rundt og ser hvilke ord elevene har skrevet og diskuterer med dem dersom ordene virker "rare" - det hender jo at oversettelser blir feil og at ordet derfor gir lite mening i den gitte sammenhengen. Dersom det skjer, spør jeg hva de mener å si og hjelper dem til å finne riktig ord. 

2. Elevene går sammen tre og tre. De viser hverandre ordene de har funnet (på norsk) og leser og forklarer dem for hverandre. De har 5-10 minutter til dette. Så omrokkerer vi gruppene og lager nye grupper på tre. I de nye gruppene gjør elevene det samme. Jeg pleier å omrokkere gruppene to eller tre ganger, slik at elevene får presentert ordene sine flere ganger og også blir presentert for nye ord i flere runder. 

3. Elevene skal snakke om temaet i 3 minutter. Her lar jeg dem snakke to og to om temaet. De kan bruke vokabular-arket de har laget seg når de prater. Nummer 1 starter. Jeg presiserer at nå skal nummer 1 ha en monolog - det er bare nummer én som skal prate. Hvis nummer 1 går i stå, kan nummer to stille spørsmål for å hjelpe nummer én, men nummer to skal ikke bidra i praten utover det. Etter 3 minutter stopper jeg praten, og det er nummer 2 sin tur til å prate i 3 minutter. 

4. Ut på pratetur! Jeg ber nummer én reise seg og gå videre til neste person. Slik blir det to nye som skal snakke sammen. Samme prosedyre som punkt 3 gjentar seg, og etter 3 minutter x 2, skal elevene igjen bytte grupper. Dette gjør vi i minst tre omganger. 

5. Som avslutning på temaet kan vi skrive opp ord og uttrykk de har brukt på tavla. Vi kan lese dem sammen og ha fokus på uttale, eller ha fokus på ordklasser. Andre ganger kan vi ha diktat. 

Denne oppgaven fyller en 90 minutters undervisningsøkt, og jeg ser stor fremgang i vokabularutviklingen til elevene etter å ha startet med dette. Det å finne de ordene du akkurat trenger der og da, og det å måtte gjenta dem og forklare dem til andre og bruke dem flere ganger, gjør at de husker dem.